Det er nå enda godt lærere må begynne å arbeide like mye som «vanlige folk!»
«Det er nå enda godt lærere må begynne å arbeide like mye som vanlige folk!» er et utsagn jeg har hørt noen av etter at forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og KS ble brutt. «Hvorfor skal lærere ha det noe bedre enn andre?» er et annet. Den kjente frasen «lærer om sommeren – bjørn om vinteren» er også populær når andre «forståsegpåere» skal fortelle hvor mye bedre lærere har det enn «alle andre». Arbeidsavtalen vår har vært, og er hele tiden, gjenstand for diskusjon og misunnelse blant ganske mange. Jeg har derfor mange ganger tenkt at disse personene godt kunne fått lov til å gå en dag i mine sko, slik at de fikk et glimt av hvordan dagene mine egentlig er. Enkelte tror visst at det å være lærer kun handler om å møte opp til timene og undervise. Det handler jo om litt andre ting også. Andre har sagt til meg at vi lærere har det fint. Vi er jo tidlig ferdige om dagen. Ja, de blir nesten provoserte over å kanskje treffe oss på butikken i halv tre- tre- tiden. Til de som har måttet treffe meg på butikken rundt klokka tre kan jeg jo si at selv om jeg er der og handler, betyr det ikke at jeg er ferdig med arbeidet mitt allikevel. Jeg trenger nemlig mat, før jeg drar hjem og ser fram til en god del kveldsarbeid. Jeg sier ikke at alle lærere nødvendigvis har det slik, men ganske mange tror jeg. Nå har jeg etter min mening, verdens beste jobb. Jeg elsker jobben min. Jeg tør også samtidig påstå, at jeg jobber like mye som «vanlige folk». Jeg inviterer deg herved til å bli med meg på jobb.
Det er mandag morgen. Klokka er 08.00 og arbeidsdagen starter. Jeg tar med meg bøkene mine og planene for timen. Deretter går jeg inn i klasserommet til noen av mine forventningsfulle elever som allerede sitter klare på plassene sine. Noen vandrer litt rundt. Andre «henger litt» i gangen og utveksler hemmeligheter. Etter å ha hilst litt på disse, herjet litt med Petter som hver morgen trenger litt fysisk kontakt og forsikret meg om at jeg har snakket med Karianne som er litt stille av seg, er det tid for høre litt med Siri som nettopp kom inn døra om hvordan det går med syke bestefaren som ligger på sykehuset. Når jeg så har gitt Eva oppmerksomhet for den nye hårsveisen sin, beveger jeg meg til tavla. Det er enda noen minutter til undervisningen starter og jeg skriver opp planen for dagen. Jeg skriver hele timeplanen, og passer på at jeg også skriver hva som skal skje i de ulike timene. Det er viktig at Åse som har ADHD og Knut med Asbergersyndrom vet hva skoledagen bringer, men jeg har merket at de andre elevene også liker å ha oversikt over hva som skal skje. Det blir mindre usikkerhet da. Derfor skriver jeg også innholdet og aktivitetene i denne timen i stikkordsform på tavla. Ikke hver eneste time, selv om dette er ideelt, men så ofte jeg rekker. Det er jo ikke alltid at man får gjort jobben perfekt mener jeg, selv om jeg forsøker. Jeg fester dagsplaner med mer utfyllende beskrivelser av de ulike timene på Åse og Knuts pulter, som for eksempel min plan for timen med forelesning, høytlesing fra boka, forberedelse av læresamtale med medelev, selvstendig lesing, gjennomføring av læresamtale med medelev, hvilke oppgaver det skal arbeides med etter læresamtalen, når oppsummeringa av timen skal starte, hvilke lærere eller assistenter elevene skal ha, og små bokser der Åse og Knut kan huke av etter hvert som de blir ferdige med en av disse gjøremålene. Dette gjør jeg fordi jeg vet at det blir lettere for dem å arbeide når de vet på forhånd hva de skal gjøre. Det kan skape vanskelige situasjoner for dem om de ikke får en slik plan, noe jeg gjerne vil unngå. De kan bli usikre og dermed reagere utagerende, noe jeg selvsagt vil forhindre. Selv om det tar litt ekstra tid å skrive og kopiere opp dette, er det verdt det tenker nå jeg.
Mens jeg skriver snakker jeg litt med Trine, som hver dag står ved siden av meg og forteller om hva hun gjorde etter skolen dagen i forveien eller hva hun opplevde i helga. Hun forsikrer seg om at jeg lytter til henne ved å pirke meg i overarmen med jevne mellomrom, mens hun fortsetter å prate. Dette gjør hun selv om det er mandag, og vet at vi alltid snakker litt om helga når timen starter. Hun vil nok forsikre seg om at jeg blir ordentlig oppdatert. For hver gang hun oppnår øyekontakt øker hun tempoet igjen, mens hun av og til kaster et blikk på Karl- Erik, som er opptatt med å dytte Lises arm over på hennes side av pulten. Jenter er jo gjerne gode til å gjøre flere ting på en gang, og Trine er ikke noe unntak. Hun klarer til og med å flette inn Karl- Eriks handlinger innimellom helgens opplevelser, slik at jeg skal gjøre noe med dette.
Stig og Trygve er litt uenige om hvem som er best i Minecraft, og Trygve mottar en syrlig kommentar om poengsummen han fikk i går. Han gjør ikke noe mer nummer ut av dette heldigvis, men jeg påpeker overfor Stig at man kanskje kan si at man har fått flere poeng i et spill på en litt penere måte, hvis man trenger å kommentere dette i det hele tatt. De virker å forstå poenget begge to.
Silje derimot sitter plutselig på plassen sin og gråter. Hun tenker selvfølgelig på den syke bestefaren sin. Hun klarte å holde tårene tilbake helt til nå. Nå tenker hun imidlertid bare på bestefar som kanskje skal dø, og etter å ha trøstet henne litt er det på tide å komme i gang med undervisningen. Etter at bøkene er funnet frem, begynner også Astrid å gråte. Hun mistet nemlig bestemoren sin for fem år siden, husker henne ikke veldig godt, men ønsker nok litt oppmerksomhet hun også. Resten av timen forløper på en meget god måte, og det er på tide å ta friminutt.
I friminuttet svarer jeg på tekstmeldingen fra moren til Silje, som er litt bekymret siden bestefar er syk. Jeg forteller om Siljes reaksjon før timen, at hun har stoppet å gråte nå og at hun har jobbet veldig bra i denne økta med tanke på omstendighetene. Jeg ringer også til faren til Astrid, for å fortelle om hennes reaksjon på Siljes triste nyheter. Det kan jo kanskje være greit at de tar en liten prat hjemme, om Astrid tenker på dette hjemme også mener jeg. Jeg finner fram planene for samfunnsfagtimen, før jeg tar meg litt vann og går inn i klasserommet igjen.
Elevene kommer inn fra friminuttet. Eskil er sint, og tar tak i stolen sin for å kaste den i veggen. Når han ser at jeg er der, finner han ut at dette ikke var noen god idé. I stedet marsjerer han ut i gangen og slamrer døra igjen. De andre elevene forteller at Kjetil, en av de tøffe gutta i syvende klasse, har kommet med stygge kommentarer til Eskil i hele friminuttet. Jeg setter elevene i gang med arbeidet, før jeg går ut og snakker med Eskil. Etter at jeg har roet ham ned og funnet ut av hans versjon av saken, tar jeg han med inn til de andre elevene som pliktoppfyllende sitter og arbeider med timens gjøremål. Eirin som er ferdig med oppgavene, har begynt på noen ekstraoppgaver siden jeg var opptatt, men lurer litt på om disse oppgavene var utfordrende nok. Jeg roser henne for initiativet og lar henne fortsette med de ganske utfordrende oppgavene hun har funnet, som krever meget god oversikt over emnene vi har arbeidet med i samfunnsfag. Oversikt vet jeg hun har, og hører allerede at resonnementene hennes om hvorfor føydalsamfunnet ble oppløst er meget gode. Hun går jo tross alt bare i sjette klasse. Jeg gir henne noen skikkelig vanskelige oppgaver og hinter om at de kanskje er for vanskelige. Dette gjør jeg fordi hun da lyser opp, fordi hun vet at hun kommer til å få dette til. Om ikke med en gang, så etter litt prøving og feiling. Kanskje også etter noen hint og rettledninger fra meg etter hvert. Timen forløper meget godt, og etter å ha oppsummert hva elevene har lært denne økta er jeg meget imponert over innsatsen deres. Jeg ser at de vet at de fortjener rosen og at de tar den til seg. Spesielt Johnny. Han har slitt mye med arbeidsroen sin i det siste. Jeg passer på å rose ham ekstra. Han mistenker at det kan vanke en positiv sms til foreldrene i ettermiddag. Han er tydelig stolt.
I friminuttet har jeg inspeksjon og mistenker at det kan smelle mellom Eskil og Kjetil. Jeg er derfor ekstra oppmerksomme på disse to. Det er imidlertid Trygve jeg må trøste og hjelpe til med å ordne opp i hans forhold til Stig. Stig har nemlig fått med seg Ulrik i femte, og nå erter de Trygve på grunn av at han fikk den laveste poengsummen. Her må det ordnes opp. Heldigvis er det fort gjort. Denne gangen tar de budskapet, men Trygve er veldig lei seg. Det går bra mellom Erik og Kjetil nå.
Jeg har en av mine planleggings-/ kontaktlærertimer. Jeg har samtaler med Eskil og Kjetil, slik at vi får ordnet opp i situasjonen mellom disse to tidligere på dagen. Jeg snakker også med Eriks foreldre, slik at de får vite om hendelsen og at vi har ordnet opp i den. Jeg får startet litt på neste ukes ukeplan, før det er ny time. Kunst og håndverklæreren fortale i forbifarten etter timen, at Julie skar seg i fingeren. Jeg får sende en sms om dette etterpå. Håper jeg husker det.
De siste to timene forløper rolig og fint. Elevene er motiverte og arbeider meget godt. Vi har hatt både lesing, skriving og matematikk i løpet av disse timene. Eva, Tirill og Espen sliter med lesingen sin, og får ekstra oppfølging av meg mens de holder på. Jeg skulle ønske jeg rakk å lese med hele klassen denne timen, men dette går ikke. Jeg noterer derfor ned hvem jeg leste med, slik at jeg kan lese med noen andre neste gang. I tillegg til Eva, Tirill og Espen selvfølgelig. De trenger mye oppfølging og skryt. Ja, og så må jeg finne noen passende bøker til disse. Kjetil, Johnny og Astrid trenger mer hjelp med brøk, så jeg må finne eller lage noen enklere oppgaver til dem neste gang. Siv, Trygve og Silje derimot må få større utfordringer.
Etter at jeg har sendt elevene hjem, puster jeg ut i to minutter før jeg tar fatt på resten av arbeidsdagen. Klokka er nå 14.40. Jeg informerer foreldrene til Stig og Trygve om situasjonene som oppstod mellom dem i dag. Foreldrene til Stig er interesserte i hva de kan gjøre hjemme med dette, og vi blir enige om en fremgangsmåte som forhåpentligvis vil hjelpe til med å gjøre slutt på Stigs erting. Vi blir enige om å følge dette tett den kommende uka. Trygve sier at dette heldigvis har vært et engangstilfelle i dag, og at Stig ikke bruker å erte ham på denne måten. Trygves foreldre tror også at dette ordner seg i løpet av uka. De kjenner godt til Stig, og han er jo ikke noen slem gutt.
Ettersom planleggingstimen min forsvant til elevsamtaler med Erik og Kjetil (takk og pris at rektor ikke trengte meg som vikar den timen, for da hadde jeg nok blitt hengende mer etter i arbeidet), fortsetter jeg på ukeplanen siden jeg vet at en del andre spesiallærere trenger at den er ferdig innen onsdag, slik at de kan planlegge sin undervisning. Jeg rekker å planlegge to av undervisningstimene for i morgen. Jeg har fremdeles en rekke oppgaver som venter på meg. Jeg må planlegge tre seksti minutters undervisningstimer (vi kjører seksti minutters bolker på vår skole), og jeg må finne enkle nok brøkoppgaver til Kjetil, Johnny og Astrid. Siv, Trygve og Silje må få vanskeligere oppgaver fra et annet læreverk. Eirin trenger større utfordringer i samfunnsfag, og disse må jeg finne noe sted. Læreverkene er nemlig ikke alltid, heller sjelden, differensierte nok. Spesielt ikke med tanke på de flinkeste elevene. Åse og Knut må ha dagsplanene sine ferdigskrevet slik at jeg bare kan klistre disse på pultene deres i morgen. Jeg må også finne passende tekster til Eva, Tirill og Espen som skal ha ekstralekser i lesinga, og i tillegg har jeg en bunke med stiloppgaver liggende som skal rettes. Så var det denne fingeren til Julie da. Og rosende sms til foreldrene til Johnny. Jeg kjenner det stikker i lærerhjertet. Dårlig samvittighet. Jeg rekker ikke alt dette på de siste 1 timene og 45 minuttene.
Jeg får satse på at jeg får gjort resten i morgen. Undervisningsplanlegginga blir nok rimelig halvvegs. Hvordan skal det gå med Kjetil, Trygve, Johnny, Astrid, Siv, Tirill, Espen, Silje og alle de andre i morgen da? Tidligere har jeg jo brukt kveldene på å planlegge for disse elevene, og også tatt noen telefonsamtaler. Jeg må vel improvisere i undervisningen i morgen og håpe at jeg husker å ta telefonsamtalene i løpet av dagen, siden KS har regulert arbeidstida mi. Dette har jeg jo også gjort på kveldstid. Jeg er jo singel og har ingen barn, så trenger dermed ikke å ta hensyn til dette heldigvis. Det er jo i hvert fall en ting midre å ha dårlig samvittighet for. Vel, det blir sikkert like bra å kun gjøre det jeg rekker i arbeidstida fremover…. Det vil sikkert ikke gå utover kvaliteten på undervisningen heller. Det er jo på tide at lærerne får ei arbeidstid som er mer lik arbeidstida til andre. For ikke snakke om hvor bra det er at vi nå må begynne å arbeide «like mye» som og mer likt «vanlige folk» også… Det er jo tross alt det som er viktigst. At det blir likt. Lærerne er jo ikke til for elevene! Eller?
Veldig bra forklart! Får håpe at de som påstår at lærerne jobber mindre enn andre, leser innlegget ditt. Dessverre er det enklere å holde fast ved sine fordommer enn å sette seg ordentlig inn i en sak.
Tusen takk skal du ha! :)
Men det er vel fremdeles 1 time og 45 minutter igjen av arbeidsdagen kl 1530 ?
44.5 timers arbeidsuke betyr 0800 – 1645 hver dag. Også på fredag.
Er ingen som er uenig i at mange lærere jobber mye. Men det er vel heller ikke vanskeligere for lærere enn «vanlige folk» å dokumentere avspaseringstimer?
Står beskrevet i avsnitt 11 det som skal gjøres på 1 t og 45 min.
De fleste lærerne arbeider nok mer enn 44,5 timer skal jeg fortelle deg. Er nok ikke fullt så enkelt som du vil ha det til. Vi gjør arbeidet på ettermiddag/ kvelden og i helgene. I den gamle avtalen var vi sikret mer tid på arbeidsplassen til planlegging for eksempel. Nå blir det opp til rektor på hver skole hva denne tida skal gå til. Det du også glemmer i regnestykket ditt er at vi i tillegg har møtetid flere dager i uka. På trinn, på team og i hele kollegiet. Der blir de resterende timene du etterlyser raskt spist opp. Om du leser hele teksten, vil du se at det som skal gjøres på 1 time og 45 minutter nok ikke er gjennomførbart. Elevene skal jo også ha kvalitet i undervisningen og vurderingene av arbeidene sine.
Lærernes jobb er kjempeviktig. Det er mange andre jobber også. Men historien din forklarer ikke hvorfor forslaget til KS er feil.
Såvidt jeg kan se så har lærere 1687,5 timer per årsverk. Det er altså ca. 75 timer mindre enn et «vanlig» årsverk. Eller to uker om du vil.
Undervisningstiden er regulert til 1300 timer på barnenetrinnet, og 1225 på ungdomstrinnet. Det skulle gi minimum 390 timer til forberedelser og etterarbeid. Det vil si ca.10 fulle arbeidsuker altså.
Det er 190 undervisningsdager i et år, og 6 planleggingsdager. Hvis man regner de 6 planleggingsdagene som 7,5 timers dager, så sitter man altså igjen med 190 dager à 8,644 timer per skoledag.
Du nevnte at du begynte kl. 08. Så da betyr det at hvis du var på skolen hele arbeidstiden, så ville du ha gått hjem kl. 16.38. KS ber om at lærerne blir på skolen til kl. 15.30? Så selv med dette forslaget, så må du altså gjøre over 1 time til mer arbeid hjemme hver eneste skoledag – mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag.
Hvis du da dropper å jobbe ekstra hver fredag, så har du i løpet av året spart opp 38 timer som f.eks. kan brukes til foreldresamtaler 2 ganger i året. Men du må fortsatt jobbe man-tors en god time om ettermiddagen eller kvelden.
Jeg skjønner at man har lyst å arbeide hvor man vil, men kravet om å bli på skolen 7,5 timer av sin 8,6 timers arbeidsdag virker ikke urimelig på meg.
Hva er det jeg og de som tenker som meg ikke forstår?
Alle yrker har sin egenart, og det er flust av svært viktige yrker. De fleste yrker er gjerne viktige på sin måte. Når det kommer til læreryrket så kombinerer dette mange intensive undervisningsøkter med andre konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver som for eksempel planlegging og vurdering. Noen ganger også konflikthåndtering. Dette er en utfordrende kombinasjon. Etter en intensiv dag med 5-6 undervisningstimer (vi har 60 minutters økter) er det ikke alltid hensiktsmessig å sette seg ned på et trangt arbeidsrom med mange andre, for å rette og planlegge. Skolenes arbeidsrom er ikke noe vanlig kontorlandskap. Noen ganger vurderer lærerne det slik at det kan være nødvendig å gjøre dette arbeidet et sted med god arbeidsro og godt arbeidsutstyr, eller rett og slett på et tidspunkt der man er mer opplagt og konsentrert, som en kveld eller i ei helg. Når ønsker du at sønnen eller dattera di skal få arbeidet sitt vurdert? Vil du at dette skal vurderes av en sliten og ukonsentrert lærer under dårlige kontorforhold på slutten av en arbeidsdag, som i tillegg slutter å rette når kontortida er slutt? Eller ønsker du at læreren skal ha frihet til å gjøre dette arbeidet på en måte som gir best mulig kvalitet og rask tilbakelevering?
Når du snakker om arbeidstida så tar du nok heller ikke med den møtetiden vi allerede har i dag. Vi samarbeider faktisk på trinn, på team og som kollegium hver uke utenom denne nye avtalen. Denne møtetida ligger på ca. 3,25-3,5 timer i uka. Dette er bare den tida som er nedsatt til samarbeid. Vi samarbeider mye mer enn dette med avtalen vi har i dag også.
Når det kommer til dine 38 timer til foreldresamtaler, så må du være klar over at disse også skal forberedes. Denne planlegginga kommer på toppen av de vanlige møtene og den vanlige planleggingen av undervisningen. I tillegg er vi lærere, i tillegg til å kanskje være kontaktlærer, gjerne faglærere i flere klasser. Dette betyr at det skal skrives vurderinger også til foreldresamtalene og ikke minst sommervurderingene (noen har kanskje vurderinger også til jul. Ungdomsskolene har det hvert semester.) i disse klassene også. Dette tar også mye tid.
Dagens krav til vurdering, fra Udir, fra foreldre, fra elever og også fra oss lærere som faktisk ønsker å gjøre en god jobb, er veldig forskjellige fra de intetsigende vurderingsbøkene man fikk før i tiden. Dagens vurderinger er mye mer omfattende.
Det dere ikke forstår, er at vi uansett får hjemmearbeid som lærere. Som profesjonelle yrkesutøvere ønsker vi å gjøre jobben best mulig. Vi tror at vi kan gjøre dette best med dagens avtale, som også gir oss mer fleksibilitet. Jeg er overbevist om at elevene, som KS og mange som synes lærerne syter og klager knapt nevner når de snakker om skolen for tida, vil få en bedre opplæring med den avtalen vi allerede har i dag.
I tillegg forstår dere nok ikke at det i skolen er nettopp noe som kalles elever. Disse har også krav på elevsamtaler med læreren. Utenom foreldresamtalene. Dette skal det også settes av tid til to ganger i året. Da snakker jeg ikke om daglige samtaler med elevene. Dette er mye mer omfattende samtaler. Det går ikke an å spare tida på fredager slik du sier her. Tenk deg en klasse på 20 elever som skal ha samtaler på en time to ganger i året. Har vi fremdeles mange timer igjen synes du?
Elever er også levende mennesker, og det oppstår konflikter, mobbesaker og andre situasjoner der det er nødvendig med samtaler mellom lærer og elever, og i tillegg gjerne egne møter med foreldrene. Dette tingene kommer også innenfor de timene du synes vi har så mange av.
Det blir også for enkelt og summere tid som kan disponeres til lærerens egen planlegging i en pott og si at det bør være nok. I praksis får man kanskje 20 min nå, 45 min da.. Det å skulle gjøre planleggingsarbeid og evaluering og etterarbeid så oppstykket, senker kvaliteten dramatisk og er ikke akseptabelt. Lærerne trenger rom og ro rundt seg for å kunne gjøre dette arbeidet tilfredsstillende.
Jeg kunne i tillegg nevnt en god del flere oppgaver vi lærere får i gjennom året, som også tar fra og stjeler planleggingstida vår. Dette kan være f.eks. utredninger og skjemavelder som vi må gjennomføre og fylle ut i forhold til PPT og BUP for elevene som trenger ekstra hjelp. Dette er også svært viktige, men tidkrevende prosesser. Her dukker det da også opp møter med jevne mellomrom om elever må utredes, eller følges opp av disse organene og da ikke minst læreren.
Jeg liker at folk bryr seg og har meninger om skolen, men savner at en del av dem lytter til oss som faktisk arbeider der.
Handler ikke om å forstå. Det handler om å ikke ville forstå.
Utrolig bra skrevet
Det rare er at jeg kjenner at jeg gleder meg så intenst til å begynne å jobbe igjen når jeg leser dette innlegget. Å være lærer er verdens beste jobb! Takk for at jeg får være med på å ta vare på, oppdra og være glad i barna dine!!!!
Amen, sier jeg bare! Både til deg som skrev innlegget og dere som har kommentert. Jeg er lærerstudent og skal ærlig si at jeg også trodde at en lærerjobb var «enkel» og mye fri. Der tok jeg alvorlig feil. Hadde dere «vanlige» folk fått prøvd å vært lærer for en uke, så skulle det vært nok til at dere hadde endret mening. Det er utrolig mye arbeid som lærer, både forarbeid, underveisarbeid, etterarbeid. Så kommer alle møter både med foresatte, elevene og medarbeidere, i tillegg til institusjoner som BUP osv. Det som blir å skje om vi skal ha en «vanlig» arbeidstid på 7,5 time er at undervisningen blir dårligere, og at man ikke lengre da nesten kan bry seg om hver enkel elev for at man bare må kjøre på for å komme igjennom timene! Dere skulle bare visst hvor mye arbeid en lærer egentlig har!
Tusen takk for det! Det er viktig at folk forstår hvordan jobben vår er og hvorfor vi ikke kan godta KS sine forslag. En lærerjobb er langt fra enkel, og den består av mye arbeid man ikke ser utenfra. Dessverre er det en del som har feiloppfatninger av hva læreryrket egentlig er, hvilket ansvar vi har og hvor viktig jobben vår egentlig er. Heldigvis er det å være lærer verdens beste yrke og verdens mest meningsfulle jobb, men den krever mye av oss i hverdagen. Det er dette som gjør at vi står med ryggen rak, når folk kritiserer oss og mener at vi bare syter, klager og har ferier. Vi vet at jobben vi gjør er viktig og at den verdsettes hver eneste dag.
Jeg håper du vil trives i læreryrket Katarina, og jeg håper KS snart snur, slik at vi ikke mister enda flere dyktige lærere ut av skolen. Lykke til i læreryrket!
For en flott jobb du gjør! Jeg forstår ikke hvordan en lærer skal få til alt som skal gjøres i løpet av en dag. Det er ikke bare undervisning i fag som foregår på en skole! Litt utenfor temat, men få inn sosial arbeidere i skolen, det er nok av sosial arbeidere som både vil og kan bidra til et samarbeid med gode lærere.
Hei,
Jeg jobber en del med personvern og sikkerhet. I den forbindelse ville jeg bare gi et vennlig råd. Du utleverer disse elevene veldig i artikkelen din. Noe av opplysningene er også det vi kaller sensitive personopplysninger. Et eksempel er dette med Asberger som du nevner, eller dette med lese/skrive vansker. Jeg vet ikke om du har anonymisert elevene ved å bruke fiktive navn, men dersom de eller andre kan klare å identifisere hvem dette er, enten på bakgrunn av navn, eller som følge av at nettop deg er læreren, så ville jeg ha bedt om samtykke før man publiserer noe slikt. Som sagt, bare en vennlig kommentar :-)
Jeg kan fortelle deg at ingen av elevene er ekte personer. De er fiktive og har slik sett ingen link til klassen min. Dette kan være hvilken som helst klasse. Takk for kommentaren. :)
Amen!
Jeg har jobbet som assistent i både barne- og ungdomsskolen i 14 år. Elsker jobben min og har ofte hatt lyst til å bli lærer. Årsaken til at jeg fortsatt «bare» er assistent, er arbeidstiden. Jeg går hjem kl.14.05 hver dag. Mine lærerkollegaer skal på teammøter, trinnmøter, fellesmøter eller møte med BUP, foreldre, fagforbundet eller noen andre.
Det har hendt flere ganger at en kollega ringer meg fra skolens tlf kl.22 for å spørre om jeg kan være vikar for en av lærerne imorgen. Jeg ser også norsklæreren som har 60 norsktentamener å rette 2 uker før jul. Han bruker 45 minutter på hver prøve. Det er 40 timer, det. Han er også spansk og engelsklærer for de samme elevene.
En kollega sluttet i jobben etter 5 års utdannelse på universitetet, 3 år som lærer, og bare 27 år gammel. Det ble for mye jobb.
Tro ikke at lærere har ferie i vinterferien. Nei, da tar de med seg rettebunker, læreplaner, individuelle opplæringsplaner og andre planer ;) på fjellet. Hvis de i det hele tatt får reist.
Jeg skjønner ikke hva problemet er!!! Hvorfor Så opptatt av å binde tiden til lærerne??? Det kan jo ikke være annet enn misunnelse!!?
Og hva er det å være misunnelig på?
Jeg synes lærere fortjener all den avspaseringen de får!
Takk for en god beskrivelse av hverdagene som lærer. Jeg jobbet selv i videregående før jeg gav opp skolen, og ikke minst ks som arbeidsgiver. Bra at du trekker frem at alle yrker er forskjellige og har sine særtrekk. I skolen er særtrekket at man har utrolig intense arbeidsår, som regel mye mer enn de timene som er satt opp. For vår del var en vinner at man dro på tur med elevene f. Eks. Onsdag til fredag på snøhuletur langt inne påmfjellet. For at timetallene da skulle gå inn i planene, var regnestykket som følger: tur er ikke undervisning, så da omgjøres undervisningstiden til vanlige timer(ikke glem planlegging av turen, beskjeder, lister over hva elevene må ha med, transport, faktisk pakking, fellesutstyr som må finnes fram og sjekkes, møter med andre lærere som skal ta timer for deg, og møter med andre lærere som skal være med på turen, sjekking av rute, osv….og de faktiske emnene vi drar på tur for å undervise i.) 4 timer omgjort er da omtrent 7 timer. Så for å være fair, fikk vi 4 timer planleggingstid (såkalt bunden tid) registrert i tillegg. Altså 11 timer per dag. Til sammen 33 timer hvorav 12 timer egentlig var undervisning. Tiden man faktisk brukte (ikke kunne hjelpe med unger, rette prøver, være med venner, gå på trening- osv)var onsdag kl 0800-2400=16 timer, torsdag 0700-2400=17 timer (soving hadde du jo gjort hjemme likevel, og eventuelle elevsprell på nettene, er jo ikke noe man skal tro på),og fredag 0700-1600=9 timer. Totalt 41 timer, hvis man ikke er på jobb når man må sove på en hytte med elever. Med søvn, 55 timer. Samme dager på skolen hadde vært ca. 12-16 timer undervisning, og fast tid til ca kl 15. Dermed går det å få turer der man jobber haugevis av «skjulte timer» unnagjort. Men når fasttiden skulle beregnes, da ble det sjekket med stoppeklokke. Sånn er læreryrket. Det blir satt av tid som er beregnet til å være god nok, og resten gjør lærerne på fritiden. Mitt råd er; ta ks på alvor denne gangen. Når de trumfer gjennom dritten sin, så gjør det de har planlagt og gå hjem. Det tar bare noen få uker så før alle er så langt på etterskudd at det hele kolapser. Alternativt, slutt som lærer. Mange er så fryktelig opptatt av lærernes ferier og fridager. De dagene lærerne klarer å få fri i det hele tatt i ferier og fridager, er helt nødvendig for å greie jobben. Jeg er enig i at lærerjobben er fantastisk og givende, men ikke med ks som arbeidsgiver. Enten må ks lære mye på kort tid, ellers må lærerne slutte å ta støyten hver gang ks legger elevene på blokka.
Takk for flott og innsiktsfull kommentar, Kaare. Det er helt sant det du beskriver om timeberegning i forbindelse med turer. Vi må nok som lærere bli flinkere til «å slå av» læreren når arbeidsdagen er over ja.
Til Kjetil Berntsen.
1687,5 timer er et vanlig arbeidsår – for de fleste. 37,5 x 45 – selv om du bare har ferie 5 av årets 52 uker, er normalarbeidsåret 45 uker. Det er nemlig ca 10 dager såkalte bevegelige fridager (1. mai, 17. mai, 1. og 2. juledag mm) – der har du dine 2 uker.
veldig bra skrevet, men etter min mening har du beskrevet en veldig god/grei klasse. Hadde du hatt en klasse som den min datter går i hadde tidsskjemaet ditt ihvertfall sprukket.
Nå vet jeg ikke hvilken klasse din datter går i, men jeg kjenner til ganske mange ulike klasser rundt omkring og det du sier er helt sant, Bente! :) Det er mange flere utfordringer jeg kunne beskrevet om jeg hadde ønsket dette. Læreryrket og skoledagene består av mange utfordringer, mange som gjerne må oppleves som elev, forelder eller lærer for at man skal kunne sette seg inn i disse. Tusen takk for tilbakemeldingen! :)
Nå er det vel slik at det ikke BARE er lærere som må bruke noe av «fritiden» sin til jobb relaterte saker? Jeg jobber som IT-konsulent og er mer eller mindre på jobb så lenge jeg er våken. I arbeidstiden har jeg oppgaver som må utføres i henhold til prosjektet jeg holder på med, og etter jobb må jeg bruke tid på å sertifisere meg, oppdatere meg faglig, det kommer hele tiden noe nytt i IT. Dette må jeg kunne, sette meg inn i. Igjen ta sertifiseringer, lese på eksamener, titte på nye teknologier slik at jeg vet hva som kommer og derfor kan diffrensiere meg fra de andre slik at jeg får arbeid å gjøre. Sånn går det hele året! Ta bort søvn og mat så bruker jeg resten av tiden min på jobb! For det er det som kreves av meg. På en annen side kunne jeg tatt en jobb i industrien slik at det eneste jeg bruker på jobb er fra 08:00 til 16:00 og ikke et sekund mer. Men i gjengjeld så vil også dette gjenspeile seg i fysisk slitasje, kjedsomhet, mangel på utfordringer, lønn og ikke minst en utrygg arbeidsfremtid! Dette er valg hver og enkelt må ta. Har du ikke lyst til å jobbe mer enn 7.5 timer så velg da deg en jobb deretter, eller slutt å klag for svarte svingene!
Kjære Hans!
Hvor sier jeg at det BARE er lærere som må bruke noe av fritiden sin til jobbrelaterte saker? Dette handler ikke om at jeg ikke har lyst til å arbeide. Jeg kjemper for nettopp retten til å arbeide MER enn 7,5 timer, fordi jeg mener at yrket mitt krever det! Jeg er derimot ikke noen tilhenger av at jeg nå skal få mer bundet tid på arbeidsplassen, da jeg mener jeg kan gjøre en bedre jobb slik arbeidstiden er lagt opp i dag. Hva syting angår, så er det vel strengt tatt mer syting i kommentaren din, enn i innlegget mitt. Takk for kommentaren. Ha en fin natt! :)