«Det er nå enda godt lærere må begynne å arbeide like mye som vanlige folk!» er et utsagn jeg har hørt noen av etter at forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og KS ble brutt. «Hvorfor skal lærere ha det noe bedre enn andre?» er et annet. Den kjente frasen «lærer om sommeren – bjørn om vinteren» er også populær når andre «forståsegpåere» skal fortelle hvor mye bedre lærere har det enn «alle andre». Arbeidsavtalen vår har vært, og er hele tiden, gjenstand for diskusjon og misunnelse blant ganske mange. Jeg har derfor mange ganger tenkt at disse personene godt kunne fått lov til å gå en dag i mine sko, slik at de fikk et glimt av hvordan dagene mine egentlig er. Enkelte tror visst at det å være lærer kun handler om å møte opp til timene og undervise. Det handler jo om litt andre ting også. Andre har sagt til meg at vi lærere har det fint. Vi er jo tidlig ferdige om dagen. Ja, de blir nesten provoserte over å kanskje treffe oss på butikken i halv tre- tre- tiden. Til de som har måttet treffe meg på butikken rundt klokka tre kan jeg jo si at selv om jeg er der og handler, betyr det ikke at jeg er ferdig med arbeidet mitt allikevel. Jeg trenger nemlig mat, før jeg drar hjem og ser fram til en god del kveldsarbeid. Jeg sier ikke at alle lærere nødvendigvis har det slik, men ganske mange tror jeg. Nå har jeg etter min mening, verdens beste jobb. Jeg elsker jobben min. Jeg tør også samtidig påstå, at jeg jobber like mye som «vanlige folk». Jeg inviterer deg herved til å bli med meg på jobb.

Det er mandag morgen. Klokka er 08.00 og arbeidsdagen starter. Jeg tar med meg bøkene mine og planene for timen. Deretter går jeg inn i klasserommet til noen av mine forventningsfulle elever som allerede sitter klare på plassene sine. Noen vandrer litt rundt. Andre «henger litt» i gangen og utveksler hemmeligheter. Etter å ha hilst litt på disse, herjet litt med Petter som hver morgen trenger litt fysisk kontakt og forsikret meg om at jeg har snakket med Karianne som er litt stille av seg, er det tid for høre litt med Siri som nettopp kom inn døra om hvordan det går med syke bestefaren som ligger på sykehuset. Når jeg så har gitt Eva oppmerksomhet for den nye hårsveisen sin, beveger jeg meg til tavla. Det er enda noen minutter til undervisningen starter og jeg skriver opp planen for dagen. Jeg skriver hele timeplanen, og passer på at jeg også skriver hva som skal skje i de ulike timene. Det er viktig at Åse som har ADHD og Knut med Asbergersyndrom vet hva skoledagen bringer, men jeg har merket at de andre elevene også liker å ha oversikt over hva som skal skje. Det blir mindre usikkerhet da. Derfor skriver jeg også innholdet og aktivitetene i denne timen i stikkordsform på tavla. Ikke hver eneste time, selv om dette er ideelt, men så ofte jeg rekker. Det er jo ikke alltid at man får gjort jobben perfekt mener jeg, selv om jeg forsøker. Jeg fester dagsplaner med mer utfyllende beskrivelser av de ulike timene på Åse og Knuts pulter, som for eksempel min plan for timen med forelesning, høytlesing fra boka, forberedelse av læresamtale med medelev, selvstendig lesing, gjennomføring av læresamtale med medelev, hvilke oppgaver det skal arbeides med etter læresamtalen, når oppsummeringa av timen skal starte, hvilke lærere eller assistenter elevene skal ha, og små bokser der Åse og Knut kan huke av etter hvert som de blir ferdige med en av disse gjøremålene. Dette gjør jeg fordi jeg vet at det blir lettere for dem å arbeide når de vet på forhånd hva de skal gjøre. Det kan skape vanskelige situasjoner for dem om de ikke får en slik plan, noe jeg gjerne vil unngå. De kan bli usikre og dermed reagere utagerende, noe jeg selvsagt vil forhindre. Selv om det tar litt ekstra tid å skrive og kopiere opp dette, er det verdt det tenker nå jeg.

Mens jeg skriver snakker jeg litt med Trine, som hver dag står ved siden av meg og forteller om hva hun gjorde etter skolen dagen i forveien eller hva hun opplevde i helga. Hun forsikrer seg om at jeg lytter til henne ved å pirke meg i overarmen med jevne mellomrom, mens hun fortsetter å prate. Dette gjør hun selv om det er mandag, og vet at vi alltid snakker litt om helga når timen starter. Hun vil nok forsikre seg om at jeg blir ordentlig oppdatert. For hver gang hun oppnår øyekontakt øker hun tempoet igjen, mens hun av og til kaster et blikk på Karl- Erik, som er opptatt med å dytte Lises arm over på hennes side av pulten. Jenter er jo gjerne gode til å gjøre flere ting på en gang, og Trine er ikke noe unntak. Hun klarer til og med å flette inn Karl- Eriks handlinger innimellom helgens opplevelser, slik at jeg skal gjøre noe med dette.

Stig og Trygve er litt uenige om hvem som er best i Minecraft, og Trygve mottar en syrlig kommentar om poengsummen han fikk i går. Han gjør ikke noe mer nummer ut av dette heldigvis, men jeg påpeker overfor Stig at man kanskje kan si at man har fått flere poeng i et spill på en litt penere måte, hvis man trenger å kommentere dette i det hele tatt. De virker å forstå poenget begge to.

Silje derimot sitter plutselig på plassen sin og gråter. Hun tenker selvfølgelig på den syke bestefaren sin. Hun klarte å holde tårene tilbake helt til nå. Nå tenker hun imidlertid bare på bestefar som kanskje skal dø, og etter å ha trøstet henne litt er det på tide å komme i gang med undervisningen. Etter at bøkene er funnet frem, begynner også Astrid å gråte. Hun mistet nemlig bestemoren sin for fem år siden, husker henne ikke veldig godt, men ønsker nok litt oppmerksomhet hun også. Resten av timen forløper på en meget god måte, og det er på tide å ta friminutt.

I friminuttet svarer jeg på tekstmeldingen fra moren til Silje, som er litt bekymret siden bestefar er syk. Jeg forteller om Siljes reaksjon før timen, at hun har stoppet å gråte nå og at hun har jobbet veldig bra i denne økta med tanke på omstendighetene. Jeg ringer også til faren til Astrid, for å fortelle om hennes reaksjon på Siljes triste nyheter. Det kan jo kanskje være greit at de tar en liten prat hjemme, om Astrid tenker på dette hjemme også mener jeg. Jeg finner fram planene for samfunnsfagtimen, før jeg tar meg litt vann og går inn i klasserommet igjen.

Elevene kommer inn fra friminuttet. Eskil er sint, og tar tak i stolen sin for å kaste den i veggen. Når han ser at jeg er der, finner han ut at dette ikke var noen god idé. I stedet marsjerer han ut i gangen og slamrer døra igjen. De andre elevene forteller at Kjetil, en av de tøffe gutta i syvende klasse, har kommet med stygge kommentarer til Eskil i hele friminuttet. Jeg setter elevene i gang med arbeidet, før jeg går ut og snakker med Eskil. Etter at jeg har roet ham ned og funnet ut av hans versjon av saken, tar jeg han med inn til de andre elevene som pliktoppfyllende sitter og arbeider med timens gjøremål. Eirin som er ferdig med oppgavene, har begynt på noen ekstraoppgaver siden jeg var opptatt, men lurer litt på om disse oppgavene var utfordrende nok. Jeg roser henne for initiativet og lar henne fortsette med de ganske utfordrende oppgavene hun har funnet, som krever meget god oversikt over emnene vi har arbeidet med i samfunnsfag. Oversikt vet jeg hun har, og hører allerede at resonnementene hennes om hvorfor føydalsamfunnet ble oppløst er meget gode. Hun går jo tross alt bare i sjette klasse. Jeg gir henne noen skikkelig vanskelige oppgaver og hinter om at de kanskje er for vanskelige. Dette gjør jeg fordi hun da lyser opp, fordi hun vet at hun kommer til å få dette til. Om ikke med en gang, så etter litt prøving og feiling. Kanskje også etter noen hint og rettledninger fra meg etter hvert. Timen forløper meget godt, og etter å ha oppsummert hva elevene har lært denne økta er jeg meget imponert over innsatsen deres. Jeg ser at de vet at de fortjener rosen og at de tar den til seg. Spesielt Johnny. Han har slitt mye med arbeidsroen sin i det siste. Jeg passer på å rose ham ekstra. Han mistenker at det kan vanke en positiv sms til foreldrene i ettermiddag. Han er tydelig stolt.
I friminuttet har jeg inspeksjon og mistenker at det kan smelle mellom Eskil og Kjetil. Jeg er derfor ekstra oppmerksomme på disse to. Det er imidlertid Trygve jeg må trøste og hjelpe til med å ordne opp i hans forhold til Stig. Stig har nemlig fått med seg Ulrik i femte, og nå erter de Trygve på grunn av at han fikk den laveste poengsummen. Her må det ordnes opp. Heldigvis er det fort gjort. Denne gangen tar de budskapet, men Trygve er veldig lei seg. Det går bra mellom Erik og Kjetil nå.

Jeg har en av mine planleggings-/ kontaktlærertimer. Jeg har samtaler med Eskil og Kjetil, slik at vi får ordnet opp i situasjonen mellom disse to tidligere på dagen. Jeg snakker også med Eriks foreldre, slik at de får vite om hendelsen og at vi har ordnet opp i den. Jeg får startet litt på neste ukes ukeplan, før det er ny time. Kunst og håndverklæreren fortale i forbifarten etter timen, at Julie skar seg i fingeren. Jeg får sende en sms om dette etterpå. Håper jeg husker det.

De siste to timene forløper rolig og fint. Elevene er motiverte og arbeider meget godt. Vi har hatt både lesing, skriving og matematikk i løpet av disse timene. Eva, Tirill og Espen sliter med lesingen sin, og får ekstra oppfølging av meg mens de holder på. Jeg skulle ønske jeg rakk å lese med hele klassen denne timen, men dette går ikke. Jeg noterer derfor ned hvem jeg leste med, slik at jeg kan lese med noen andre neste gang. I tillegg til Eva, Tirill og Espen selvfølgelig. De trenger mye oppfølging og skryt. Ja, og så må jeg finne noen passende bøker til disse. Kjetil, Johnny og Astrid trenger mer hjelp med brøk, så jeg må finne eller lage noen enklere oppgaver til dem neste gang. Siv, Trygve og Silje derimot må få større utfordringer.

Etter at jeg har sendt elevene hjem, puster jeg ut i to minutter før jeg tar fatt på resten av arbeidsdagen. Klokka er nå 14.40. Jeg informerer foreldrene til Stig og Trygve om situasjonene som oppstod mellom dem i dag. Foreldrene til Stig er interesserte i hva de kan gjøre hjemme med dette, og vi blir enige om en fremgangsmåte som forhåpentligvis vil hjelpe til med å gjøre slutt på Stigs erting. Vi blir enige om å følge dette tett den kommende uka. Trygve sier at dette heldigvis har vært et engangstilfelle i dag, og at Stig ikke bruker å erte ham på denne måten. Trygves foreldre tror også at dette ordner seg i løpet av uka. De kjenner godt til Stig, og han er jo ikke noen slem gutt.

Ettersom planleggingstimen min forsvant til elevsamtaler med Erik og Kjetil (takk og pris at rektor ikke trengte meg som vikar den timen, for da hadde jeg nok blitt hengende mer etter i arbeidet), fortsetter jeg på ukeplanen siden jeg vet at en del andre spesiallærere trenger at den er ferdig innen onsdag, slik at de kan planlegge sin undervisning. Jeg rekker å planlegge to av undervisningstimene for i morgen. Jeg har fremdeles en rekke oppgaver som venter på meg. Jeg må planlegge tre seksti minutters undervisningstimer (vi kjører seksti minutters bolker på vår skole), og jeg må finne enkle nok brøkoppgaver til Kjetil, Johnny og Astrid. Siv, Trygve og Silje må få vanskeligere oppgaver fra et annet læreverk. Eirin trenger større utfordringer i samfunnsfag, og disse må jeg finne noe sted. Læreverkene er nemlig ikke alltid, heller sjelden, differensierte nok. Spesielt ikke med tanke på de flinkeste elevene. Åse og Knut må ha dagsplanene sine ferdigskrevet slik at jeg bare kan klistre disse på pultene deres i morgen. Jeg må også finne passende tekster til Eva, Tirill og Espen som skal ha ekstralekser i lesinga, og i tillegg har jeg en bunke med stiloppgaver liggende som skal rettes. Så var det denne fingeren til Julie da. Og rosende sms til foreldrene til Johnny. Jeg kjenner det stikker i lærerhjertet. Dårlig samvittighet. Jeg rekker ikke alt dette på de siste 1 timene og 45 minuttene.

Jeg får satse på at jeg får gjort resten i morgen. Undervisningsplanlegginga blir nok rimelig halvvegs. Hvordan skal det gå med Kjetil, Trygve, Johnny, Astrid, Siv, Tirill, Espen, Silje og alle de andre i morgen da? Tidligere har jeg jo brukt kveldene på å planlegge for disse elevene, og også tatt noen telefonsamtaler. Jeg må vel improvisere i undervisningen i morgen og håpe at jeg husker å ta telefonsamtalene i løpet av dagen, siden KS har regulert arbeidstida mi. Dette har jeg jo også gjort på kveldstid. Jeg er jo singel og har ingen barn, så trenger dermed ikke å ta hensyn til dette heldigvis. Det er jo i hvert fall en ting midre å ha dårlig samvittighet for. Vel, det blir sikkert like bra å kun gjøre det jeg rekker i arbeidstida fremover…. Det vil sikkert ikke gå utover kvaliteten på undervisningen heller. Det er jo på tide at lærerne får ei arbeidstid som er mer lik arbeidstida til andre. For ikke snakke om hvor bra det er at vi nå må begynne å arbeide «like mye» som og mer likt «vanlige folk» også… Det er jo tross alt det som er viktigst. At det blir likt. Lærerne er jo ikke til for elevene! Eller?