Ytringer fra Lykketreffet

Dette er et spørsmål jeg har fått fra mange opp i gjennom årene. Det har kommet fra familie, venner, bekjente, elever og andre jeg tilfeldigvis har støtt på i løpet av mine seks år i yrket. Fra enkelte av elevenes perspektiv kan det nok være vanskelig å forstå hvorfor noen vil være på skolen frivillig. Mitt inntrykk er derimot at de voksne allerede har en oppfatning av hva jeg kommer til å svare. Disse oppfatningene hviler etter mitt skjønn, på en misforstått forståelse av hva yrket mitt er og hva jobben består i.
«Det er fem gode grunner til å bli lærer» fikk jeg høre en gang, og for ordens skyld, han som listet opp disse grunnene var ikke lærer selv. Deretter fortsatte han: «Høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og sommerferie». Det er vel ingen som kan si at det ikke er deilig å ha ferie. Nå er ikke dette en «forsvarstale for ferie- og avspaseringstekst», men jeg kan forsikre deg om at disse fem grunnene aldri var på min liste over hvorfor jeg ønsket å være lærer. Etter å ha vært lærer i seks år, er de fortsatt ikke på lista over grunnene til at jeg mest sannsynlig fortsetter å være lærer heller.
Er det lønna som holder meg yrket? Jeg synes lønna mi er god, men jeg er ikke lærer på grunn av pengene. Så god er den ikke, og lønnsveksten ser også ut til å la vente på seg.
Er det den fleksible arbeidstida kanskje? Som lærer har jeg det som heter et komprimert arbeidsår. Dette betyr at det er mye arbeid når det står på. For arbeid er det nok av i læreryrket, som det også er i andre yrker. Mulighetene for ei fleksibel arbeidstid er avgjørende for at jeg skal få gjort jobben min, men jeg skal ikke påstå at dette er grunnen til at jeg er lærer.
Så hvorfor er jeg lærer egentlig? Årsakene til at noen velger læreryrket er garantert ulike. Jeg har ikke svar på hvorfor andre er lærere eller ønsker å bli lærere. Det eneste jeg kan svare på, er hvorfor jeg er lærer. Det skal du få vite nå.

Grunnene til at jeg er lærer er mange, men de kan alle oppsummeres i ett eneste ord: elevene. Ja, du leste riktig. Ordet elev har du antakelig ikke hørt så ofte i det siste. Det drukner liksom i rektors styringsrett, arbeidstid, konflikt og streik. Allikevel er det elevene som er grunnene til at jeg er lærer. Alle grunnene. Det er de som gjør at jeg hver morgen gleder meg til å gå på jobb. Det er de som gjør at jeg ikke har noen problemer med å planlegge undervisningen, rette glosene eller tilegne meg nye kunnskaper og friske opp gamle på kveldstid. Det er ikke til å stikke under en stol at det selvfølgelig også er noen situasjoner i løpet av et år som ikke alltid er like rosenrøde når elever er involvert, men de overskygges raskt av alle de gode. For gode situasjoner er det mange av.
Jeg er lærer fordi jeg hver dag får møte smilende og blide elever. Alle er ikke like positive hele tiden, det er ikke voksne heller, men i bunnen av alle elevene bor det noe godt. Det er i alle fall mitt utgangspunkt og min erfaring. Elevene har ulike kunnskaper, ferdigheter, interesser og væremåter. De har også ulike meninger om ting, akkurat som resten av oss i samfunnet for øvrig. Å være til stede og hjelpe dem med å øke kunnskapene deres og også å påvirke, utfordre og videreutvikle elevenes meninger, ferdigheter, interesser og væremåter er selve essensen i lærerjobben, og den liker jeg.
Dette yrket er fullt av øyeblikk. Øyeblikk man ikke opplever så mange av andre steder enn i akkurat læreryrket. Et av disse øyeblikkene kan være når eleven som har slitt med lesehastigheten sin, har blitt merkbart bedre til å lese etter ett års intens øving. Eller når hun som har dysleksi leser høyt i klassen. Den stoltheten du ser i øynene deres når noen medelever gir dem en positiv kommentar om dette, når du som lærer roser dem, eller når det rett og slett har gått opp for dem at de har blitt bedre lesere, er ubetalelig. Når disse elevene frivillig henter en lesebok og setter seg og leser i den, uten at du må sitte ved siden av å motivere dem, da føler du deg viktig som lærer.
Andre øyeblikk kan være en elev som har blitt så flink at han kan arbeide med vanskeligere engelsktekster. Når han sitter og leser og oversetter disse tekstene sammen med resten av gruppa for første gang, og du ser at han virkelig anstrenger seg for å vise de andre elevene og meg som lærer hvor flink han har blitt. Da skjønner du hvorfor du har valgt læreryrket.
Når han som bare nesten har hatt alt riktig på testene i gangetabellen får full klaff og får tilbake gangetesten som forteller at alle oppgavene er riktige, da forstår du hvorfor du bruker timevis av ettermiddagene dine på å lete etter tilpassete oppgaver i ulike læreverk.
Den timen du ser at eleven som aldri skriver mer enn ei setning til svar på en eneste oppgave, nå har utvidet svaret sitt til tre setninger. Eller at hun som alltid skriver alt hun husker selv om dette ikke er relevant for spørsmålet, har skrevet kortere og presise svar. Da er det utrolig moro å rette elevarbeider.
Den dagen eleven som oftest løper til mediateket til tross for dine formaninger om at han kun skal gå, irettesetter og sørger for at fadderbarnet hans følger alle de gjeldende reglene for ferdsel til og oppførsel i mediateket. Den dagen blir alle øyeblikk med irritasjon vasket vekk fra hukommelsen.
Det kan være når hun som står igjen som den siste i klassen som enda ikke har turt å hoppe ned fra tre- meteren i bassenget, plutselig får den nødvendige selvtilliten til å ta steget utenfor kanten. Når konfliktene i jentegjengen blir løst og de som har vært uvenner blir venner igjen. Det kan være når eleven som aldri trodde han skulle få til å skrive sammenhengende skrift, faktisk klarer det. For ikke å glemme når hun som knapt har turt å åpne munnen i klasserommet, står foran hele skolen og alle foreldrene på avslutninga og synger solo. Disse øyeblikkene er uerstattelige og kan ikke kjøpes for penger.
Så du skjønner, det er ikke feriene eller lønna som holder meg i yrket. Det er ikke det at jeg kan gå hjem tidligere på en fredag som gjør at jeg er glad i jobben min. Det er elevene, og øyeblikkene jeg deler sammen med dem, som er grunnene til at jeg er lærer.